Næfr

Old Norse Dictionary - næfr

Betydningen af oldnorske ordet "næfr"

Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:

Oldnorske ordet næfr kan betyde:næfr

næfr
1. (i. e. nœfr), adj., næfr, næfrt, clever, skilled; hygginn ok næfr um alla hluti, Fms. v. 221; hón var næfr kona ok kunni vel fyrir sér Bs. i. 339; all-næfrir jöfrar, Sighvat; orð-næfr, wordy.
næfr
2. f., dat. næfri (Stj. 330), pl. næfrar; [Swed. näfver; Dan. næver]:—the bark of the birch, used for roofing; þurra skíða ok þakinna næfra, Hm. 59; við ok næfrar ok hálm, Fms. ix. 44; berki ok næfri, Stj. 330; but, berki næfr ok aldini, id.: næfr ok börkr, 77; næfrar skal eigi ljósta til sölu, Gþl. 430; næfrum var þakt um ræfrit, Eg. 90; eldrinn logaði upp í upsina ok svá í næfrina, 238; gengu þá klæði af þeim svá at þeir spenntu næfrum at fótleggjum sér, kölluðu menn þá Birkibeina, Fms. v.i. 320.
næfr
COMPDS: næfrabaggi, næfrakimbull, næfrakolla, næframaðr, næfrastúka.
næfr
II. poët., hildar næfr, ‘war-bark,’ i. e. armour, Km.; nykra borgar næfr or hæings hallar næfr = the ‘bark of the nick-town’ or the salmon hall, i. e. the ice, Lex. poët.; Sváfnis-sal-næfrar, the roof of the hall of Odin = the shields, Edda (in a verse).

Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᚾᛅᚠᚱ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser

Forkortelser brugt:

adj.
adjective.
i. e.
id est.
s. v.
sub voce.
v.
vide.
Dan.
Danish.
dat.
dative.
f.
feminine.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
pl.
plural.
Swed.
Swedish.
poët.
poetically.

Værker & Forfattere citeret:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
Hm.
Hává-mál. (A. I.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Edda
Edda. (C. I.)
Km.
Kráku-mál. (A. III.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
➞ Se alle citerede værker i ordbogen

Back