Rekkja

Old Norse Dictionary - rekkja

Betydningen af oldnorske ordet "rekkja"

Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:

Oldnorske ordet rekkja kan betyde:rekkja

rekkja
u, f., gen. pl. rekkna, Edda 29, Róm. 195 (spelt rokna); also spelt reykja, Fms. v. 38, 183, 334, 339; or even rjukja in Art.:—a bed, Nj. 14, Eg. 24, 125, 765, Edda 9, Fær. 197, Fs. 5, 143, Fb. i. 43, Fms. iv. 318, passim.
rekkja
COMPDS: rekkjubúnaðr, rekkjufélagi, rekkjugólf, rekkjuíllr, rekkjuklæði, rekkjukona, rekkjumaðr, rekkjunautr, rekkjurefill, rekkjuskraut, rekkjustokkr, rekkjusveinn, rekkjutjald, rekkjuvaðmál, rekkjuváð.

Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᚱᛁᚴᚴᛁᛅ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser

Lignende indtastninger:

Forkortelser brugt:

f.
feminine.
gen.
genitive.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
pl.
plural.
s. v.
sub voce.
v.
vide.

Værker & Forfattere citeret:

Art.
Artus-kappa Sögur. (G. II.)
Edda
Edda. (C. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Fær.
Færeyinga Saga. (E. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Róm.
Rómverja Saga. (E. II.)
➞ Se alle citerede værker i ordbogen

Back