Rauf
Old Norse Dictionary - rauf
Betydningen af oldnorske ordet "rauf"
Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:
Oldnorske ordet rauf kan betyde:rauf
- rauf
- f., pl. raufar, [raufa I, rjúfa], a rift, hole; þat er heilund, er rauf er á hausi til heila, Grág. ii. 11; rauf var á belgnum, Ld. 156; þeir lustu á rauf á hellunni, Edda 40; Flosi hugði at handklæðinu ok var þat raufar einar, Nj. 176; rauf á selgeiranum, Fms. vii. 202; þeir brutu þar á raufar, Eg. 125; bora sex raufar á, n. G. l. i. 172, Ó. H. 108; raufar himins, the sluices of heaven, 655 ix. B, (himin-raufar, Gen. vii. 11); bak-rauf, got-rauf, q. v.
- rauf
- COMPDS: raufarsteinn, raufartrefjur.
Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᚱᛅᚢᚠ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser
Lignende indtastninger:
Forkortelser brugt:
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
Værker & Forfattere citeret:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)