Slyppr
Old Norse Dictionary - slyppr
Betydningen af oldnorske ordet "slyppr"
Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:
- slyppr
- adj. [sleppa, sluppu], prop. unarmed, weaponless; ek hugðumk ganga hér ór garði einn saman ok slyppr, Glúm. 375; gengu þeir á land upp slyppir, Eg. 81; gakk eigi slyppr, Fbr. 58; sumir gengu slyppir á vald biskups, Sturl. ii. 7 C, Orkn. 114; engi þorði at honum at ráða þó at hann væri s., 105; at þú bærir vápn, en færir eigi slyppr sem konur, Ísl. ii. 407; haf þú saxit í hendi, ok ver eigi s., Fbr. 58; brast sverðit sundr undir hjöltunum,—Nú kalla ek, at Hrafn sé sigraðr, er hann er s., Ísl. ii. 258.
Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᛋᛚᚢᛒᛒᚱ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser
Forkortelser brugt:
- adj.
- adjective.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- prop.
- proper, properly.
Værker & Forfattere citeret:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Glúm.
- Víga-Glúms Saga. (D. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)