Værr

Betydningen af oldnorske ordet "værr"

Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:

Oldnorske ordet værr kan betyde:værr

værr

adj., prop. ‘peaceful, safe,’ snug, comfortable, tranquil; samfarar þeirra vóru eigi værar, Sturl. i. 115 C (of a wedded pair); svá er mörg við ver sinn vær, | at varla sér hón af honum nær, so fond of her husband, that …, Skálda (Thorodd); drekka í væru ranni, in the snug hall, Gm. 13; er þér nú værra, dost thou feel more at ease? (of pain), Gísl. 111; honum görðisk ekki mjök vært, Ld. 152.

værr

II. neut. vært, living with, putting up with, sojourning; eigi er ykkr saman vært, ye cannot live together, Fms. ii. 58.

værr

2. putting up with; sú vist er honum væri vært við, that he could put up with, Grág. i. 191; nema búar beri þat, at barni væri eigi vært at fóstrinu, that the bairn could not live there, of a child put out, 276; hón stóð upp ok mælti, verit er nú meðan vært er, Eb. 280; því at þér mun fyrir hvárigum vært í Eyjum, ef þú görir honum nokkut, Orkn. 436; þér er ekki vel vært hér í landi fyrir Haraldi konungi, Fms. vi. 218.

Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᚢᛅᚱᚱ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser