Stoð
Old Norse Dictionary - stoð
Betydningen af oldnorske ordet "stoð"
Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:
- stoð
- f., pl. stöðr or steðr, later stoðir, Hom. 95; stuðir, 97; [styðja]:—a post; stukku steðr frá lúðri, Gs. 20; stóð hón und stoð, Gkv. 1; broddrinn stóð fastr í stoðinni, Fms. viii. 258, Sturl. ii. 119; steðr ok stólpar, Edda i. 78; ábyrgjask hús, ef steðr eru til fengnar, Grág. ii. 336: metaph. a prop, in phrases, kippa undan þeirri stoð er áðr hélt mest upp ráði hennar, Glúm. 341; margar stoðir (stoðar Cod. C.) runnu undir hann, frændr, mágar ok vinir, Sturl. i. 160; stoð ok styrkr, Bs. i. 131; at-stoð, help.
Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᛋᛏᚢᚦ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser
Forkortelser brugt:
- Cod.
- Codex.
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- pl.
- plural.
- v.
- vide.
Værker & Forfattere citeret:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gkv.
- Guðrúnar-kviða. (A. II.)
- Glúm.
- Víga-Glúms Saga. (D. II.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Gs.
- Grótta-söngr. (A. II.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)