Æfa
Norrøn Ordbok - æfa
Betydning av det norrøne ordet "æfa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet æfa kan bety:æfa
- æfa
- 1. ð, [Germ. üben; Dan. öve], to exercise, quite a mod. word: æfing, f. an exercise.
- æfa
- 2. or æva, adv. abbreviated for æva-gi (= ever-not), like ei for ei-gi:—never; eina ögr-stund, æva skyldi! Vkv. 39; Gísli kvað þá vísu, er æva skyldi, G. said a verse that he never should (= hvað aldrei skyldi verit hafa), Gísl. 33: freq. in poetry, Skm. 26; æva til snotr sé, Hm. 53; æva ekki, never, Akv. 39; þó hann æva hendr, Vsp. 38; sá er æva þegir, Hm. 28; er ek æva kennig, 164; hví hlær þú æva? Gkv. 3. 1; jörð fannsk æva, Vsp. 3; er hón æva grét, Akv. 38; hverr æva þegir? Gsp.; far þú nú æva, Gg. 15.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- adv.
- adverb.
- freq.
- frequent, frequently.
- l.
- line.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Akv.
- Atla-kviða. (A. II.)
- Gg.
- Grógaldr. (A. II.)
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)
- Gkv.
- Guðrúnar-kviða. (A. II.)
- Gsp.
- Getspeki Heiðreks. (A. II.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Skm.
- Skírnis-mál. (A. I.)
- Vkv.
- Völundar-kviða. (A. II.)
- Vsp.
- Völuspá. (A. I.)