Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok
Velkommen til Norrøn Ordbok, din ultimate ressurs for å utforske den rike språklige arven til det norrøne språket. Vår nettplattform inneholder den komplette, klassiske norrøne/gammelislandske ordboken av Richard Cleasby & Gudbrand Vigfusson, først utgitt i 1874.
Som den største og mest omfattende norrøn-engelske ordboken tilgjengelig på nett, har vår ressurs over 35 000 oppføringer med detaljerte engelske definisjoner.
Enten du er forsker, student eller entusiast av skandinavisk historie og språk, gir vår Norrøne Ordbok verdifull innsikt i middelalderens norrøne tekster og kultur. Utforsk dybden av det norrøne språket med vårt brukervennlige grensesnitt, designet for å gjøre forskningen din enkel og effektiv. Oppdag det rike ordforrådet, grammatikken og den historiske konteksten til det norrøne språket i dag på oldnorsedictionary.com.
Søk i ordbokenHva er norrønt?
Norrønt er et utdødd språk som var opphavet til moderne språk som islandsk, svensk, norsk, dansk, færøysk og älvdalsk.
Det ble snakket av skandinaver i vikingtiden, noe som gjør det til "vikingenes språk".
Et eksempel på norrønt:
En er þessi tíðindi verða, þástendr upp Heimdallr ok blæss ákafliga í Gjallarhorn ok vekr upp ǫll guðin, ok eiga þau þing saman. þá ríðr Óðinn til Mímisbrunns ok tekr ráð af Mími fyrir sér ok sínu liði. þá skelfr askr Yggdrasils, ok engi hlutr er þá óttalauss á himni eða jǫrðu. Æsir herklæða sik ok allir Einherjar ok sœkja fram á vǫlluna. ríðr fyrstr Óðinn með gullhjálm ok fagra brynju ok geir sinn er Gungnir heitir. Stefnir hann móti Fenrisúlf, en Þórr fram á aðra hlið honum, ok má hann ekki duga honum, því at hann hefir fullt fang at berjask við Miðgarðs-orm.
Utdrag fra "Om Ragnarøk" i Gylfaginning kapittel 51, Den yngre Edda. Den yngre Edda ble skrevet rundt 1220, men historiene og diktene antas å ha blitt komponert over en lengre periode, hvor de eldste språklig dateres tilbake til det 9. århundre.
Funksjoner i Norrøn Ordbok
Omfattende database: Største nettbaserte norrøn-engelske ordbok. Over 35 000 oppføringer med presise oversettelser og definisjoner.
Autentisk språk: Oppdag ord slik de ble brukt i vikingtiden. Essensielt for studier av norrønt språk, litteratur og historie.
Kognathenvisninger: Finn unike, historisk nøyaktige engelske oversettelser.
Dobbel representasjon: Gir alternative ordformer ved bruk av moderne islandsk praksis.
Hvordan bruke Norrøn Ordbok
Besøk nettstedet: Gå til oldnorsedictionary.com.
Søk etter et ord: Bruk søkefeltet for å finne norrøne ord.
Se definisjoner: Utforsk detaljerte definisjoner og ordopprinnelser.
Alternativ stavemåte: Sjekk alternative stavemåter for en omfattende forståelse.
Hvordan fungerer det?
Den Norrøne Ordboken utnytter det historiske Cleasby & Vigfusson-kompendiet. Dens algoritmer gir alternative former for ord, noe som sikrer at du ser autentiske oversettelser som opprettholder den språklige integriteten til de originale tekstene.
Skriftspråket i ordboken
Ordboken ble utgitt på slutten av 1800-tallet, noe som gjør språket i definisjonene litt gammeldags. Forfatteren så også ut til å foretrekke kognater, noe som betyr at definisjonen kan bruke mindre kjente engelske ord som tilfeldigvis har mer lignende rot som det norrøne ordet. For eksempel er spyrja ikke bare "å spørre", men i stedet "to speer", som er et eldre engelsk ord med samme betydning.
Cleasby & Vigfusson-boken brukte også moderne islandsk praksis med å bruke bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Når denne bokstaven vises i et oppslagsord, gis det automatisk en alternativ form.
For eksempel ville völlr bli vǫllr.
Tilfeldige oppføringer fra ordboken:
- dreka-líki
n. the shape of a dragon, Niðrst. 1.
- drifa-stormr
m. a strong storm.
- eiki-vöndr
m. a twig of an oak-tree, Sks. 416.
- elds-gneisti
a, m. a spark of fire, Greg. 74.
- eyja-klasi
a, m. a cluster of islands.
- fast-vingr
adj. a fast friend, Þiðr. 20, = vinfastr.
- fátækis-lið
n. poor people, Bs. i. 332.
- ferju-smíði
n. building a ferry, Þórð. 62.
- fjall-hagi
a, m. a fell-pasture, Eb. 54, Jb. 243.
- glap-víg
n. accidental manslaughter, Landn. 180.
- grá-vara
u, f. grey fur, Eg. 69, 575, Ó. H. 134.
- grá-víðir
m. ‘grey-withy,’ a kind of willow.
- grát-kjökr
n. sobbing, choked tears.
- grát-samligr
adj. piteous, Mar. 12.
- greinar-mikill
adj. discerning, clever, Stj. 95.
- grjót-flutning
f. carrying stones, Fms. viii. 279.
- grjót-hagl
n. stone-hail, Stj. 369.
- haf-alda
u, f. a roller, wave.
- haf-lauðr
n., poët. sea foam, Lex. Poët.
- harð-leitr
adj. hard-looking, Eg. 305, Fms. x. 173.
- harð-sleginn
part. hard-hammered, of iron, Hým. 13.
- heima-dýr
n. domestic animals, Barl.
- heiman-för
f. = heimanferð, Grág. i. 147, Eg. 23.
- hellu-berg
n. a slate quarry.
- hjálp-lauss
adj. helpless, Rd. 308.
- hjún
and hjón, n. = hjú:
- hljóð-samr
adj. = hljóðr, Fms. viii. 81, Hkr. ii. 252.
- hneyxlari
a, m. an offender, Matth. xiii. 41.
- hrein-dýri
n. a reindeer, Fær. 42, Sks. 62 new Ed.
- hrein-görr
part. made bright, of a shield, Bragi.
- hremsa
1. að, = hremma, Fs. 45.
- hrúkr
m. a nickname, Landn.
- hrymja
ð, = hruma, Hb. 28.
- hrýtlingar
m. pl. descendants of Hrútr (II), Landn.
- hug-blíðr
adj. merciful, Bs. i. (in a verse).
- hug-djarfr
adj. stout-hearted, Bs. i. 38, Karl. 312.