Æra
Norrøn Ordbok - æra
Betydning av det norrøne ordet "æra"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet æra kan bety:æra
- æra
- i. e. œra, ð, [órar], to madden; hvern tíma sem íllr andi ærði Saul, Stj. 469; it ellra barn má œra hit œrra, Skálda 162: œrir huginn, Hom. 53, Al. 154.
- æra
- II. reflex. to run mad, run wild, Mart. 118, Fms. vii. 187; en þér munduð. allir ærzk hafa, Landn. 180; ærask nú hestarnir báðir, Nj. 82: ærðr, Flóv. 22.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᚱᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- reflex.
- retlexive.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Skálda
- Skálda. (H. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Flóv.
- Flóvents Saga. (G. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Mart.
- Martinus Saga. (F. III.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)