Ærr
Norrøn Ordbok - ærr
Betydning av det norrøne ordet "ærr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- ærr
- i. e. œrr, adj. [órar], mad, furious; œr ok örvita, Hkv. 2. 32, Ls. 21, 29; þrællinn lét sem hann ærr væri, Landn. 65: œrr maðr, a mad-man (óra-verk), Grág. ii. 64; œrir vitkask, Hom. (St.): allit., æfr ok ærr, Fms. iv. 142; óðr ok œrr, vi. 337.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᚱᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- allit.
- alliteration, alliterative.
- i. e.
- id est.
- lit.
- literally.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Ls.
- Loka-senna. (A. I.)