Æsa
Norrøn Ordbok - æsa
Betydning av det norrøne ordet "æsa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet æsa kan bety:æsa
- æsa
- i. e. œsa, t, [this word might by way of contraction be akin to A. S. egisa, egsa, = terror, a word otherwise unknown to the Scandin. tongue, were it not for the root-vowel œ instead of æ]:—to stir up, excite; vindr æsir eld, Edda 13; œsti ok upp vakti hue; konungs sonar, Barl. 155: æsa e-n fram, to egg on, Rd. 280: œsa úfrið, to stir up war, FmS. x. 300: impers. œsti storminn svá, at … 135.
- æsa
- II. reflex. to be stirred, to swell, of wind, waves, and the like: vötnin æstusk ákafliga, Stj. 58; má þar ekki fara stórskipum nema þá er vötnin œsask mest, Ó. H. 18; eldr nam at æsask. FaS. i. (in a verse); hestrinn æstisk (run wild) ok hljóp í brott, FmS. viii. 352; hjörtrinn æstisk mjök undan hundunum, FaS. iii. 274; hann œstisk af harmi, SkS. 52 new Ed.: part., hefir fólk þetta farit æst ok rasanda, FmS. xi. 275; hans reiði œstisk, Barl. 94; hugr hans œstisk með mikilli reiði, 143.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᛋᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- i. e.
- id est.
- impers.
- impersonal.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- pers.
- person.
- S.
- Saga.
- Scandin.
- Scandinavia, Scandinavian.
- part.
- participle.
- reflex.
- retlexive.
Siterte verk og forfattere:
- Barl.
- Barlaams Saga. (F. III.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Rd.
- Reykdæla Saga. (D. II.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)