Æxa
Norrøn Ordbok - æxa
Betydning av det norrøne ordet "æxa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- æxa
- i. e. œxa, [causal of vaxa, óx], to make to wax, cause to increase; œxa sköp, Am. 2; æxtu öldrykkju, 75; með fé þat eða þat er hann hefir af því œxt, Grág. i. 96; nú hefir þeim fleirum œxt verit féit eða gefit, 173; vér höfum mikinn auð œxtan á smíðum várum, Post. 223.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᛋᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- i. e.
- id est.
- m.
- masculine.
Siterte verk og forfattere:
- Am.
- Atla-mál. (A. II.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Post.
- Postula Sögur. (F. III.)