Al-
Norrøn Ordbok - al-
Betydning av det norrøne ordet "al-"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- al-
- [A. S. eal-; Engl. all, al-; Germ. all-], a prefix to a great many nouns and participles, but only a few verbs, denoting thoroughly, quite, perfectly, completely, answering to Lat. omni- and Gr. παν- or παντο-. If followed by a u or v it sometimes changes into öl, e. g. ölúð, benignitas; ölværð, laetitia: ölteiti, hilaritas, is irregular, instead of alteiti. The prefixed particle al- differs from all-, which answers to Lat. per-, A. S. eall-, Engl. very: v. the following compds.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᛚ-
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- compds.
- compounds.
- e. g.
- exempli gratia.
- Engl.
- English.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- Gr.
- Greek.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.