Altari
Norrøn Ordbok - altari
Betydning av det norrøne ordet "altari"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet altari kan bety:altari
- altari
- n. and rarely altara, n. or altari, a, m.; mod. heteroclite altari, n. pl. öturu; the forms -eri, -era [altare] also appear:—an altar, a Christian word, the altar in heathen temples being called ‘stallr,’ Nj. 279, K. Á. 28, 208, Stj. freq.; altaris, 625. 84; altari þín, 655 xxiii. 2; altari (nom. pl.), xiv B. 2, Pm. 47: masc., altara (acc.) fim alna langan …, but þat (neut.) skal með eiri búa, a little below, altarans (gen.), altarann (nom. sing.), altaris (gen. neut.), altarit (neut. nom.), Stj. 307, 308, indifferently neut. or masc., Symb. 24; alteri, 1812. 17; altera (dat. neut.), 655 iii. 2, 623. 54.
- altari
- COMPDS: altarisblæja, altarisbók, altarisbrík, altarisbúnaðr, altarisdagr, altarisdúkr, altarisfórn, altarisgólf, altarishorn, altarishús, altarisklæði, altarislíkneski, altarismessa, altarisplata, altarisskrá, altarisstaðr, altarissteinn, altarisstika, altarisþjónusta.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᛚᛏᛅᚱᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- dat.
- dative.
- freq.
- frequent, frequently.
- gen.
- genitive.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- masc.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- neut.
- neuter.
- nom.
- nominative.
- pl.
- plural.
- sing.
- singular.
Siterte verk og forfattere:
- K. Á.
- Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Pm.
- Pétrs-máldagi. (J. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Symb.
- Symbolae. (H. IV.)