Auðigr

Norrøn Ordbok - auðigr

Betydning av det norrøne ordet "auðigr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

auðigr
and auðugr, adj. [Ulf. auþags = μακάριος, auþagei, f. = μακαρισμός; Hel. ódag = beatus, dives; A. S. eâðig, beatus, opulentus; O. H. G. ôtag], contracted before an initial vowel into auðgan, auðgir, auðgum; uncontr. form auðigan = auðgan, FmS. i. 112, etc.; now used uncontracted throughout, auðugir, auðugar, etc.; rich, opulent; ríkr ok a., powerful and opulent, Eg. 22, 83; at fé, wealthy, FaS. i. 49, Ísl. ii. 323, Nj. 16, Post. 656 C; skip mikit ok a., with a rich lading, FmS. xi. 238; a. at kvikfé, Ld. 96; superl. auðgastr, Eg. 25, Ísl. ii. 124; England er auðgast at lausafé allra Norðrlanda, FmS. xi. 203.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᚢᚦᛁᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
A. S.
Anglo-Saxon.
contr.
contracted.
etc.
et cetera.
f.
feminine.
Hel.
Heliand.
l.
line.
O. H. G.
Old High German.
S.
Saga.
superl.
superlative.
Ulf.
Ulfilas.

Siterte verk og forfattere:

Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Post.
Postula Sögur. (F. III.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back