Brúða

Betydning av det norrøne ordet "brúða"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

brúða

u, f. a doll, puppet, FmS. xi. 309; stól-brúða (literally chair-bride), the pillar in carved work on the side of an old-fashioned chair; in Fbr. 98 the head of Thor was carved on the chair; Gríma kona Gamla átti stól einn mikinn, en á brúðum stólsins var skorinn Þórr, ok var þat mikit líkneski, cp. the classical passage Eb. ch. 4; var hár hennar bundit við stólbrúðurnar, Bárð. 175 (in the vellum MS. distinctly bruðrnar UNCERTAIN): a distinction in form and inflexion is always made between brúðr, a bride, and brúða, puppet; hence the saying, ‘to sit like a brúða,’ i. e. motionless, not stirring a limb; bláum skrýddr skrúða, skikkanlegri en brúða, more quiet than a b., Sig. Pét. 229; the sense of κόρη and νύμφη in Greek is analogouS.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᚱᚢᚦᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger