Daufr
Norrøn Ordbok - daufr
Betydning av det norrøne ordet "daufr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet daufr kan bety:daufr
- daufr
- adj. [Gr. τύφλος; Goth. daubs = πεπωρωμένος. Mark viii. 17; A. S. deâf; Engl. deaf; Germ. taub; Swed. dof; Dan. dov]:—deaf, 623. 57, Luke vii. 22: allit. phrase, daufr ok dumbi. deaf and dumb, Stj. 207; dumbi sá er ekki mælir, d. sá er ekki heyrir, K. Á. 56; blindr eðr d., Gþl. 504, Hom. 120.
- daufr
- 2. metaph., BS. i. 728.
- daufr
- β. (mod.) without savour, = daufliGr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᛅᚢᚠᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- allit.
- alliteration, alliterative.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- Goth.
- Gothic.
- Gr.
- Greek.
- l.
- line.
- lit.
- literally.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- S.
- Saga.
- Swed.
- Swedish.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- mod.
- modern.
Siterte verk og forfattere:
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- K. Á.
- Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)