Dýfa
Norrøn Ordbok - dýfa
Betydning av det norrøne ordet "dýfa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- dýfa
- ð, [cp. Goth. daupjan = βαπτίζειν; O. H. G. taufjan; Germ. taufen; Dan. döbe; A. S. dyppan, akin to djúpr; cp. also dúfa, a billow; all these words are akin, but the Engl. dive is the same word]:—to dip, with dat.; d. e-m í vatn, to dip one into water, Hom. 139, K. Á. 6, cp. n. G. l. i. 339; d. sér, to dive: the word is now freq., but rare in old writers, who preferred drepa; in Germ. etc. it is only used in the sense of christening = baptizare, prop. to dip into water, but never so in the Icel., which renders baptize by skira.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚢᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- Engl.
- English.
- etc.
- et cetera.
- freq.
- frequent, frequently.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- Goth.
- Gothic.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- prop.
- proper, properly.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- K. Á.
- Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)