Eið-sifjar

Norrøn Ordbok - eið-sifjar

Betydning av det norrøne ordet "eið-sifjar"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

eið-sifjar
m. pl. ‘Oath-sibs,’ the name of a confederation of kinglets in southern Norway: whence the name Eiðsifja-lög, m. pl. a collection of laws in N. G. l. i. The word is differently spelt, Heiðsifjar, Heiðsævi, etc. But the syllable eið- may be derived from eið, an isthmus, because their parliament was held on an isthmus, Eid, now called Eidsvold; vide Munch.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛁᚦ-ᛋᛁᚠᛁᛅᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

ch.
chapter.
etc.
et cetera.
l.
line.
L.
Linnæus.
m.
masculine.
pl.
plural.

Siterte verk og forfattere:

N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back