Færr

Betydning av det norrøne ordet "færr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet færr kan bety:færr

færr

adj. able, capable; færr til e-s. capable of, or with infin., able to do a thing, Nj. 215, Fms. i. 284, v. 71, xi. 24; vel færr, doing well, strong, Ísl. ii. 357; hress ok vel f., Eg. 84:—able, strong, in travelling, manna bezt færir bæði á fæti ok á skíðum, 73; færr hvert er þú vilt, Ld. 44; Sigmundr görisk færr (able-bodied) maðr mjök, Fær. 77; færr hestr, a strong, serviceable horse, Grág. i. 46, 328; búfé fært at mat sér, Gþl. 502.

færr

2. of things, fit for use, safe; of a ship, sea-worthy, opp. to úfært, Eg. 114: of weather, fært (úfært) veðr, weather fit (unfit) for travelling, Gþl. 31, freq.; þegar fært var landa milli, when the passage was open from one land to another (of the sea), Fms. ii. 232: of roads, rivers, sea, etc., safe, passable, Petlands-fjörðr var eigi f., i. 200; vegir færir at renna ok ríða, Gþl. 411; al-f., ú-fært, íll-f., etc.: the law phrase ‘eiga eigi fært út hingað,’ not to have leave to return hither (i. e. to Icel.), is the third degree of outlawry, Grág. i. 119, Þ. Þ. ch. 60:—neut. with dat. denoting safe, unsafe, er þér at síðr fært með þessi orðsending, at ek hygg …, it is so far from safe for thee to go with this errand, that …, Fms. iv. 131; freq. in mod. usage, þat er ekki fært (ófært); mér er ekki fært (ófært): in many compds, þing-f., able to go to parliament, Grág. i. 46: Icel. also say in neut., þing-fært, messu-fært, when so many people are gathered together that a meeting or service can be held; bænabókar-fær, able to read one’s prayer-book, i. e. not quite ólæs.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᛅᚱᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger