Firra
Norrøn Ordbok - firra
Betydning av det norrøne ordet "firra"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet firra kan bety:firra
- firra
- ð, [fjarri], to deprive one of a thing, with dat. of the thing, acc. of the person; þegar er hann firði Þórð augum, whenever he lost sight of Thord, Fms. v.. 201; firðr ríki ok fóstrlandi, bereft of kingdom and ‘fosterland,’ iii. 6; firra e-n festar-konu sinni, Grág. i. 314; firra konu ráði lögráðanda, 343, cp. Kb. ii. 50.
- firra
- β. to save, defend; viðr því firri (defend) oss Guðs son, Stj. 152; firra e-n ámæli, Fms. v. 307; firra e-n úhæfu. vi. 383; úhöppum, Lv. 94 (Ed. fríum).
- firra
- 2. reflex. to shun; firrask fund e-s, Eg. 70: hann vildi f. alþýðu þys, Fms. i. 272; firsk þú eigi gæfu þína, don’t shirk thy good luck, Glúm. 382; firrask e-n eðr flýja, Grág. i. 233; ef kona firrisk bónda sinn, if a wife elopes from her husband, 353, cp. Hm. 163; heilsa firrisk e-n, health departs from one, Sturl. ii. 114 C.
- firra
- II. part. firðr or firrðr, as adj. bereft of, void of, Skv. 2. 7, 3. 13, 24; vammi firð, faultless, holy, Stor. 23.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᛁᚱᚱᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- cp.
- compare.
- dat.
- dative.
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- reflex.
- retlexive.
- adj.
- adjective.
- part.
- participle.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Kb.
- Konungs-bók. (B. I, C. I, etc.)
- Lv.
- Ljósvetninga Saga. (D. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Glúm.
- Víga-Glúms Saga. (D. II.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)
- Skv.
- Sigurðar-kviða. (A. II.)
- Stor.
- Sona-torrek. (A. III.)