Friða

Norrøn Ordbok - friða

Betydning av det norrøne ordet "friða"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet friða kan bety:friða

friða
að, [cp. A. S. freodian], to pacify, restore to peace; friða ok frelsa, FmS. i. 110; friða ok frelsa land, Ó. H. 189; friða fyrir e-m, to make peace for one, to reconcile; friða fyrir kaupmönnum, FmS. vii. 16; friða fyrir þeim bræðrum við Kolbein, to intercede for them with K., Sturl. iii. 4; friða fyrir önduðum, to make peace for the dead, intercede for them, by singing masses, BS. i. 65; hann friðaði vel fyrir landi sínu, he pacified the land, FmS. vii. 16:—in mod. usage esp. to protect by law (birds or other animals), friða fugl, varp, to protect eider-ducks.
friða
II. reflex., friðask við e-n, to seek for reconciliation or to reconcile oneself to another, FmS. iii. 155, v. 202, Al. 85: in a pasS. sense, FmS. viii. 152.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᚱᛁᚦᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
cp.
compare.
esp.
especially.
l.
line.
mod.
modern.
S.
Saga.
pass.
passive.
reflex.
retlexive.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
Al.
Alexanders Saga. (G. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back