Fýst
Norrøn Ordbok - fýst
Betydning av det norrøne ordet "fýst"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- fýst
- mod. fýsn, f. = fýsi, Fms. i. 117, xi. 244, Fs. 22. Magn. 468, Str. 66; frá þessa heims fýstum ok girndum. Stj. 148; rangar fýstir, Fms. v. 217, Stj. 149: in eccl. sense the Gr. ἐπιθυμία is sometimes rendered by fýsn (e. g. fýsn holdsins, f. augnanna, 1 John ii. 16; heimrinn og hans f., 17), though more freq. by girnd (lust): fýsn is used much like Germ. neigung = impulse, inclination: it occurs in a great many compds, as fróðleiks-fýsn, lestrar-f., lærdóms-f., náms-f., desire for knowledge, learning; andleg f., holdleg f., spiritual, carnal desire; kærleiks f.; mannlegar fýsnir, human affections.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᚢᛋᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- eccl.
- ecclesiastical.
- e. g.
- exempli gratia.
- f.
- feminine.
- freq.
- frequent, frequently.
- Germ.
- German.
- Gr.
- Greek.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fs.
- Forn-sögur. (D. II.)
- Magn.
- Magnús Saga jarls. (E. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Str.
- Strengleikar. (G. II.)