Gjóta
Norrøn Ordbok - gjóta
Betydning av det norrøne ordet "gjóta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet gjóta kan bety:gjóta
- gjóta
- pret, gaut, pl. gutu; pres. gýtr; pret. subj. gyti; part. gotinn;, [Ulf. gjutan; A. S. geôtan; O. H. G. giuzan; Germ. giessen; Dan. gyde; Swed. giuta = to cast (of metal), but this sense is not found in the Icel.]:—to drop, throw, cast one’s young, with dat.; Icel. say kefla or kelfa (kálfr), of a cow, whale, deer; kasta, of a mare; kæpa, of a seal (kópr, a young seal;) hrygna, of a fish; gjóta, of a cat, dog, fox, mouse, and of a fish, to spawn; whence gota, spawn; got-rauf, q. v.; þá gjóta þeir hrognum sínum, SkS. 46; nýgotinn hvolpr, a new-dropped cub (dog, kitten).
- gjóta
- 2. in the phrase, gjóta augum, to twinkle, FaS. iii. 497; gjóta hornauga, to look askant.—That gjóta was originally used in a nobler sense maybe inferred from the fact that the names of two Teutonic people, the Gautar (Gauts) and Gotar (Goths, = the born, Lat. nati) are in all likelihood derived from the same root.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᚢᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- part.
- participle.
- pl.
- plural.
- pres.
- present.
- pret.
- preterite.
- q. v.
- quod vide.
- S.
- Saga.
- subj.
- subjunctive.
- Swed.
- Swedish.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
- Lat.
- Latin.
Siterte verk og forfattere:
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)