Grannr

Norrøn Ordbok - grannr

Betydning av det norrøne ordet "grannr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet grannr kan bety:grannr

grannr
adj., compar. grennri and grannari, [as to etym., grannr is prob. akin to grein, a branch, hence the long vowel (vide II); but both are different from grœenn, green, which is from gróa]:—thin, slender, very freq. in mod. usage, = Lat. gracilis, epithet of a lady, Edda 85 (in a verse); mittis-grannr, thin in the waist: in gramm. single, of vowels, opp. to digr, of diphthongs; þat hljóð er grannara, Skálda 177: neut. grannt, adv. nicely; ör-grannt, id.
grannr
II. it appears with a long vowel in grón (or gr́n, qs. grönn) ván, thin, slender hope, Gísl. 66 (in a verse); friðv́n segi gr́na (granna), Sturl. iii. 216 (in a verse); and perhaps also in grón lind, a thin, slender shield, Edda 106 (in a verse).

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚱᛅᚾᚾᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
adv.
adverb.
compar.
comparative.
etym.
etymology.
freq.
frequent, frequently.
gramm.
grammar.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
mod.
modern.
neut.
neuter.
opp.
opposed.
prob.
probably.
v.
vide.
l.
line.
qs.
quasi.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Skálda
Skálda. (H. I.)
Gísl.
Gísla Saga. (D. II.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back