Gríss

Norrøn Ordbok - gríss

Betydning av det norrøne ordet "gríss"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet gríss kan bety:gríss

gríss
m., pl. ir, gen. ar, Odd. 28, [Swed.-Dan. gris; Scot. grice], a young pig; gyltar gríss, a sucking pig, Fs. 107; gyltr ok gríss, Gullþ. 60, Fs. Vd. ch. 44, Grág. i. 504, Jb. 287, Sd. 163: the saying, grísir gjalda þess er gömul svín valda, cp. quidquid delirant reges plectuntur Achivi, Stj. 63; gnyðja mundu grísir ef þeir vissi hvat hinn gamli þyldi (ef galtar böl vissi, v. l.), Fas. i. 282: of a young wild pig, Fb. ii. 25: grísa-gyltr, f. a sow with pigs, Vm. 85; grísar-höfuð, n. a pig’s head, Odd. 28.
gríss
2. a pr. name, Landn.; cp. Grísar-tunga, name of a farm, 71.
gríss
II. [as in Norse, vide Ivar Aasen], gener. a pig; er gamlir grísir (old swine) skyldi halda mér at höfuðbeinum, Grett. (in a verse); as also the Icel. grís-efldr, adj. strong as a grís (a hog?), i. e. prodigiously strong, of great muscular strength; this word however, which is freq. in mod. usage, is not recorded in old writers, but it occurs in Lex. Run.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚱᛁᛋᛋ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

ch.
chapter.
cp.
compare.
Dan.
Danish.
f.
feminine.
gen.
genitive.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
pl.
plural.
Scot.
Scottish.
Swed.
Swedish.
v.
vide.
v. l.
varia lectio.
þ.
þáttr.
pr.
proper, properly.
adj.
adjective.
freq.
frequent, frequently.
gener.
generally.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
i. e.
id est.
mod.
modern.

Siterte verk og forfattere:

Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Gullþ.
Gull-Þóris Saga. (D. II.)
Jb.
Jóns-bók. (B. III.)
Odd.
Stjörnu-Odda draumr. (D. V.)
Sd.
Svarfdæla Saga. (D. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Vd.
Vatnsdæla Saga. (D. II.)
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)
Landn.
Landnáma. (D. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Ivar Aasen
Ivar Aasen’s Dictionary, 1850.
Lex. Run.
Lexicon Runicum.
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back