Grúfa
Norrøn Ordbok - grúfa
Betydning av det norrøne ordet "grúfa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- grúfa
- ð, [Swed. grufva; Ivar Aasen gruva; and metaph. the Dan. gru = horror, cp. Germ. gräulich = shocking]:—to grovel, crouch or cower down, lie on one’s face; hann grúfði at eldinum, Fs. 100; hann grúfir niðr at Þorgrími, Háv. 56; látum oss ei sem gyltur grúfa, let us not grovel as swine, let us go upright, Bb. 3. 92; Dagon grúfði á góln frammi fyrir örkinni, Stj. 435. 1 Sam. v. 3: denoting fear, to crouch, cower, heiðingjar allir hrökkvask saman, ok grúfa í skjöldu sína and cowered beneath their shields, Karl. 246; grúfa þeir niðr undir hjálma sína ok brynjur, 188; tóku þeir at grúfa undir hjálmum ok skjöldum, 296.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚱᚢᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- Germ.
- German.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- n.
- neuter.
- Swed.
- Swedish.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Bb.
- Búnaðar-bálkr.
- Fs.
- Forn-sögur. (D. II.)
- Háv.
- Hávarðar Saga. (D. II.)
- Ivar Aasen
- Ivar Aasen’s Dictionary, 1850.
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)