Hafna
Norrøn Ordbok - hafna
Betydning av det norrøne ordet "hafna"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet hafna kan bety:hafna
- hafna
- að, to forsake, abandon, with dat.; hafna blótum ok heiðnum goðum, FmS. i. 33; h. fornum sið, Eb. 12; h. fornum átrúnaði, Anal. 141; h. fjándanum, K. Á. 74; h. líkamligum lystingum, 671. 4; h. boðum e-s, to disobey one’s orders, Andr. 65; h. ráði e-s, Al. 166; kýr hafnaði átinu, the cow left off eating, BS. i. 194; ef hann hafnaði sínum úkynnum, FmS. v. 218; opt hafnar mær manni fyrir litla sök, MS. 4. 6; áðr ek þér hafna, lest I forsake thee, Korm. 50 (in a verse); h. hungri, poët. to feast, FmS. xi. 138 (in a verse); h. fjörvi, to die, Hkr. i. (in a verse); h. nafni e-s, to disown one, Hallfred; hafnið Nefju nafna, ye forsake (disgrace) the namesake of Nefja, Hkr. i. (in a verse); fyrir-litinn eða hafnaðr, Stj. 157, 173: part. hafnandi forsaking, SkS. 3.
- hafna
- II. reflex. of cows and ewes, to conceive, to calve, lamb.
- hafna
- III. hafna, að, to come to anchor; or hafna sig, id.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛅᚠᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- dat.
- dative.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- part.
- participle.
- poët.
- poetically.
- S.
- Saga.
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
- reflex.
- retlexive.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Anal.
- Analecta. (D. II.)
- Andr.
- Andreas Saga. (F. III.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- K. Á.
- Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
- Korm.
- Kormaks Saga. (D. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)