Heimild
Norrøn Ordbok - heimild
Betydning av det norrøne ordet "heimild"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet heimild kan bety:heimild
- heimild
- (heimold, Stj. 134), f. [Dan. hjemmel = authority; undoubtedly derived from Goth. haimoþli, by which Ulf. renders ἀγρός, Mark x. 29, 30, and thus nearly akin to heimili and heimoll; in Icel. only used in law phrases]:—a title, right, jus possessionis; hann seldi síðan þann sama graptar-reit ok heimoldir, Stj. 134; stefna til heimildar, to summon one for h., Grág. ii. 205; villa heimild at e-u, to give out a false account of one’s title to a thing, of stolen things, 190; nú ferr maðr á jörð manns ok tekr eigi heimild af þeim er á, n. G. l. i. 39; þau ríki er konungr hafði þá heimildum á tekit, to which the king had got the title, Fms. x. 45; heimild skal hverr maðr taka af sínum dróttni verka-sveins síns, Anal. 278; en veit ek at hann hefir eigi réttar heimildir á skóginum, Eb. 170.
- heimild
- COMPDS: heimildarkviðr, heimildarmaðr, heimildartak, heimildartaka, heimildartaki, heimildarváttr, heimildavandr.
- heimild
- II. in mod. usage gener. authority; það er engin heimild fyrir því, there is no authority for it. heimildar-laust, n. adj. without authority.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛁᛁᛘᛁᛚᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- f.
- feminine.
- Goth.
- Gothic.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- n.
- neuter.
- Ulf.
- Ulfilas.
- adj.
- adjective.
- gener.
- generally.
- mod.
- modern.
Siterte verk og forfattere:
- Anal.
- Analecta. (D. II.)
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)