Hengja
Norrøn Ordbok - hengja
Betydning av det norrøne ordet "hengja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hengja
- d, [hanga], to hang up, suspend, Sks. 406, Am. 5: to hang (on a gallows), Grág. ii. 131, Fms. passim; h. sik, to hang oneself, Landn. 64: pass., Hom. 23: phrases, h. hálsinn, to hang the neck, Fbr. 52; h. höfuðit, to hang the head, Bs. ii. 178.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛁᚾᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- pass.
- passive.
Siterte verk og forfattere:
- Am.
- Atla-mál. (A. II.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)