Heyrn

Norrøn Ordbok - heyrn

Betydning av det norrøne ordet "heyrn"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet heyrn kan bety:heyrn

heyrn
f. hearing:
heyrn
1. the sense of hearing, 623. 57; heyrn, sýn, Grág. ii. 16, Eluc. 54; mál, sýn, heyrn, Fms. i. 97, n. T., Pass. 32. 4, 41. 10, passim.
heyrn
COMPDS: heyrnar-daufr, -lítill, adj. rather deaf, hard of hearing. heyrnar-lauss, adj. ‘hearing-less,’ deaf. heyrnar-leysi, n. deafness.
heyrn
2. hearing; sumt ritaði hann eptir sjálfs síns heyrn eðr syn, something he wrote from his own hearing or sight, Fms. vii. 226.
heyrn
β. í heyrn e-m, in one’s hearing, Stj. 689, Bjarn. 33, 43, Fms. xi. 287; á-heyrn, q. v.
heyrn
3. metaph. ears, as it seems = hlust; eyra is properly the outer ear, heyrn and hlust the inner part; heyrn eða hlust, Edda (Arna-Magn.) ii. 430; hneigja heyrn at e-u, to incline the ears to, Lb. 3; heyrn er þeim hægri sljó, Pass. 7. 12.
heyrn
COMPDS: heyrnagnípur, heyrnaspann.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛁᚢᚱᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
m.
masculine.
adj.
adjective.
n.
neuter.
q. v.
quod vide.
v.
vide.
metaph.
metaphorical, metaphorically.

Siterte verk og forfattere:

Eluc.
Elucidarium. (F. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
N. T.
New Testament.
Pass.
Passiu-Sálmar.
Bjarn.
Bjarnar Saga. (D. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Arna-Magn.
Arna-Magnacanus.
Edda
Edda. (C. I.)
Magn.
Magnús Saga jarls. (E. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back