Hlægja
Norrøn Ordbok - hlægja
Betydning av det norrøne ordet "hlægja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hlægja
- ð, properly hlœgja, [causal of hlæja], to make one laugh; at hundi elskar Andaðr … ok jöfur hlœgir, Fagrsk. 6 (in a verse); at engi maðr mundi sá vera at hann mundi eigi hlœgja með sínum gamansamlegum orðum, Sks. 118 B; at Ægir skyldi þat gera, er hón hugði at þeir skyldi eigi mega, at hlægja hana, to make her laugh, Edda 46: metaph. to gladden one, make one’s heart leap for joy, cheer one; þat hlægir mik, segir Skarphéðinn, áttú munt hefna mín, Nj. 202; þat hlœgir mik nú, at ek sé þat, nafni, at þinn sigr mun eigi langr vera, Fms. xi. 23; oss hlœgir þat eigi, Korm.; drottins-svikar er Djöful hlœgðu, Fms. v. 126 (in a verse).
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᛚᛅᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- m.
- masculine.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fagrsk.
- Fagrskinna. (K. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Korm.
- Kormaks Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)