Hökull
Norrøn Ordbok - hökull
Betydning av det norrøne ordet "hökull" (eller hǫkull)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hökull (hǫkull)
- m., dat. hökli, [Ulf. renders by hakul the Gr. φελόνης, i. e. φαινόλης, Lat. paenula, a mantle, 2 Tim. iv. 13; A. S. hacela; O. H. G. hachul; old Fr. hekil; Dan. messe-hagel; akin to hekla, q. v.]:—a priest’s cope; purpura-h., BS. i. 67; hann hafð ok út pell þat er h. sá er úr görr er Skarbendingr heitir, 77, Vm. 13, 92, FmS. iii. 168, viii. 197, D. I. passim.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan hökull mer nøyaktig skrives som hǫkull.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᚴᚢᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- f.
- feminine.
- Fr.
- French in etymologies.
- Gr.
- Greek.
- i. e.
- id est.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- q. v.
- quod vide.
- S.
- Saga.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- D. I.
- Diplomatarium Islandicum. (J. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fr.
- Fritzner’s Dictionary, 1867.
- Vm.
- Vilkins-máldagi. (J. I.)