Horskr
Norrøn Ordbok - horskr
Betydning av det norrøne ordet "horskr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- horskr
- adj. [A. S. horsc], wise; thus in the old Hm., horskr and heimskr, wise and foolish, good and wicked, are opposed, 19, 92, 93; horskr is opp. to ósviðr, Fm. 35, 36, cp. 37; h. ok þögull, the wise and silent, Hm. 6 (cp. σοφός και σιγων of Pythagoras); sá er vill heitinn h., Hm. 61; horskir hugir, wise minds, 90; en horska mær, the wise maiden, 95; it horska man, id., 101; horskar konur, Hbl. 17; h. halr, Skv. 3; heill ok h., Akv. 12, see Lex. Poët.; hvít ok horsk, of a maid, Rm. 36. This word is almost obsolete in prose, SkS. 207, Str. 31.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᚱᛋᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- opp.
- opposed.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Akv.
- Atla-kviða. (A. II.)
- Fm.
- Fafnis-mál. (A. II.)
- Hbl.
- Harbarðs-ljóð. (A. I.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Skv.
- Sigurðar-kviða. (A. II.)
- Str.
- Strengleikar. (G. II.)