Hringja
Norrøn Ordbok - hringja
Betydning av det norrøne ordet "hringja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hringja
- d, [A. S. hringan; Engl. ring; Dan. ringe]:—to ring bells, Nj. 189, Grág. i. 27, FmS. iii. 60: act. with dat., K. Þ. K. 48: reflex., hringdisk klukka sjálf, BS. i. 443.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚱᛁᚾᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- act.
- active.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- Engl.
- English.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- reflex.
- retlexive.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- K. Þ. K.
- Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)