Hrör

Norrøn Ordbok - hrör

Betydning av det norrøne ordet "hrör" (eller hrǫr)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet hrör kan bety:hrör

hrör (hrǫr)
spelt hreyr and reyr, n. [A. S. hryre = ruina], a corpse, Lat. cadaver, Gkv. 1. 5, 11; köglar frænda hrörs, Stor. 4; sækja um hrör, Grág. ii. 141; ekki skulu þér taka á hrörum þeirra, því at þau kvikendi eru úhrein, Levit. xi. 8; alla fugla þá er fjóra fætr hafa, skal ekki eta, ok hvergi maðr er tekr á hrörum (not hræjum) þeirra, þá saurgask hann, Stj. 316. Levit. xi. 20.
hrör (hrǫr)
II. metaph. an old decayed thing, a ruin, wreck, a fallen tomb, akin to hreysi (q. v.), the h being borne out by alliteration in Ýt. 19; Yngva hrör, 6; Dyggva hrör, 7; fylkis hrör, Ht. (Yngl. S. ch. 26); as also Ýt. 19, where the sense is that the king was buried in the avalanche of stones,—horfinn foldar beinum Högna hrörs: in local names, Tryggva-hreyr, Hkr. i. 178.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan hrör mer nøyaktig skrives som hrǫr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚱᚢᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
Lat.
Latin.
n.
neuter.
S.
Saga.
v.
vide.
ch.
chapter.
gl.
glossary.
l.
line.
metaph.
metaphorical, metaphorically.
q. v.
quod vide.

Siterte verk og forfattere:

Gkv.
Guðrúnar-kviða. (A. II.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Stor.
Sona-torrek. (A. III.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Ht.
Hátta-tal. (C. I.)
Yngl. S.
Ynglinga Saga. (C. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back