Hvárrgi
Norrøn Ordbok - hvárrgi
Betydning av det norrøne ordet "hvárrgi"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet hvárrgi kan bety:hvárrgi
- hvárrgi
- or hvárgi, pron. indef.
- hvárrgi
- A. Forms:—the older form was nom. hvárrgi, Grág. i. 114, ii. 307, Eg. 286, Ísl. ii. 354: neut. nom. and acc. hvártki, or with elided t, hvárki, mod. hvorki, Fms. i. 68, passim: gen. hvárskis, Grág. i. 494, n. G. l. i. 350, Fms. viii. 163, Rd. 292; hvárkis, Sks. 558: dat. m. hvárungi, Grág. i. 10, ii. 266; neut. hvárugi, i. II, 131: acc. m. hvárngi, Grág. (Kb.), see -gi, signif. B, p. 199.
- hvárrgi
- II. afterwards it changed into a regular adjective, hvárigr, mod. hvorugr, pl. hvárgir, Gþl. 114; but usually uncontracted, and so in mod. usage, hvárugir, Grág. ii. 51, Ísl. ii. 267, Fms. i. 36, viii. 193, Hkr. iii. 243, Sks. 650, passim: dat. sing. fem. hvárugri, Fms. iii. 214, passim: acc. m. pl. hváruga, passim: irreg. and intermediate forms are, acc. masc. sing. hvárngan, Egill tekr því mjök hvárngan veg, Sturl. iii. 99 C, Fms. viii. 88, Thom. 111.
- hvárrgi
- B. Usage:
- hvárrgi
- I. neither, of two, Lat. neuter. The old form hvárgi is usually substantival; with gen., hvárrgi or hvártki þeirra, neither of them, Eg. 286, Grág. i. 237; miklu meiri sök en hvárgi hinna var, Sks. 655, passim: with a possess, pron., hvártki okkat, neither of us, Nj. 10: rarely adjectival, hvártki sverðit, Korm. 112: on the other hand, the form hvárigr is used indiscriminately as substantive or adjective; for references see the Sagas passim.
- hvárrgi
- II. special usages; with annarr, neither … other, hvarigr at öðrum, Landn. 57; hvárigir kunnu öðrum þar tíðendi at segja, Ísl. ii. 349; réð hvárrgi á annan, Lv. 3; svá hvárigr réð at öðrum, Fas. i. 506; sem hvárrgi tryði öðrum, Fms. i. 217; hvárigir skildu annars mál, Fb. i. 545; ok heri hvárigir á aðra, Eg. 282; því at hvárigir vildu öðrum samneyta, Kristnir eða heiðnir, Fms. i. 265.
- hvárrgi
- III. neut. as adv. hvárki, mod. hvorki; hvárki … né, neither … nor; hvárki til laga né til úlaga, Grág. i. 75; hefir h. heyrt til hans styn né hósta, Nj. 201; ok var málit hvárki sótt ne varit þaðan af, 37, Fms. i. 27, n. G. l. i. 61, Hkr. i. 196, Sturl. iii. 99, 236, Grett. 94 B, Sks. 356, passim; hvárki … né … né, Sks. 157 new Ed.; hvárki … né, … eða, Sks. 365 B, H. E. i. 419; hvárki … eða (less correct), Sks.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᛅᚱᚱᚴᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- def.
- definite.
- f.
- feminine.
- indef.
- indefinite.
- n.
- neuter.
- pron.
- pronoun.
- acc.
- accusative.
- dat.
- dative.
- gen.
- genitive.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- neut.
- neuter.
- nom.
- nominative.
- signif.
- signification.
- fem.
- feminine.
- irreg.
- irregular.
- masc.
- masculine.
- pl.
- plural.
- sing.
- singular.
- Lat.
- Latin.
- v.
- vide.
- adv.
- adverb.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Kb.
- Konungs-bók. (B. I, C. I, etc.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Rd.
- Reykdæla Saga. (D. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)
- Korm.
- Kormaks Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Lv.
- Ljósvetninga Saga. (D. II.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- H. E.
- Historia Ecclesiastica Islandiae. (J. I.)