Ið
Norrøn Ordbok - ið
Betydning av det norrøne ordet "ið"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- ið
- f., the gen. iðjar, Hkr. ii. 227, points to a root iði; [this root word with derivatives, which in cognate languages is of rare occurrence, seems prop. to mean a perpetual motion, cp. Swed. and poët. Dan. id]:—a doing; orð ok iðir, words and deeds, Nj. (in a verse); ymissar iðir, Sighvat; leyfð ið, id.; tregnar iðir, sorrows, tears, Hðm. 1; þjóð veit þínar iðir, thy feats, Edda (in a verse); því verðr eigi til iðjar né verðs haldit, it can neither be worked nor sold, Hkr. l. c.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᚦ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- poët.
- poetically.
- prop.
- proper, properly.
- Swed.
- Swedish.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Hðm.
- Hamðis-mál. (A. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)