Kænn
Norrøn Ordbok - kænn
Betydning av det norrøne ordet "kænn"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet kænn kan bety:kænn
- kænn
- (i. e. kœnn), adj., compar. kænni, superl. kænstr (kænastr); [O. H. G. chuon; mid. H. G. kuene; Germ. kühn]:—wise; kœnna hverr, every wise man, Skv. 2. 25; kænir menn, Leiðarv. 40: an epithet of God, Bs. i. 138 (in a verse); of Christ, Od. 9, Hallfred: but usually,
- kænn
- 2. skilful, expert; kænn við e-t, skilful in a thing; kænn við leika, orrostur, riddaraskap, Fs. 14, Fms. vi. 5, vii. 257, x. 231; hinn kænasti at allri herstjórn, ii. 106; kænn við alla ríkis-stjórn, a wise ruler, i. 218:—clever, Hákon var kænstr ok fremstr ok gæfu-mestr, vi. 328; kænni ok klókari, Stj. 248; allra kvenna var hón kænst ok orði farin, Ld. 122, (kænust, Fms. ii. 21, l. c.); víg-kænn, her-k., stjórn-k.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛅᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- compar.
- comparative.
- Germ.
- German.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mid. H. G.
- middle High German.
- O. H. G.
- Old High German.
- superl.
- superlative.
- v.
- vide.
- l. c.
- loco citato.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Od.
- Odysseifs-kvæði, prose, 1829.
- Skv.
- Sigurðar-kviða. (A. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fs.
- Forn-sögur. (D. II.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)