Kalkr

Norrøn Ordbok - kalkr

Betydning av det norrøne ordet "kalkr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

kalkr
m. [borrowed from Lat. calix; A. S. calic and calc; Engl. chalice; O. H. G. chelih; Germ. kelk; Dan.-Swed. kalk; the word came in with Christianity from the Engl.; for, though it occurs in ancient poems, none of these can be older than the Danish settlement in England: the form kalkr is used in a heathen sense, whereas the later form kaleikr is used in the ecclesiastical sense only]:—a chalice, cup, goblet, it occurs in the poems Hým. 28, 30, 32, Akv. 30, Rm. 29, Skv. 3. 29; hrím-kalkr, LS. 53; silfr-k., a silver cup, Hkr. i. 50; nú er hér kalkr, er þú skalt drekka af, eptir þat tók hann kalkinn, þá var enn eptir í kalkinum, er hann hafði af drukkit kalkinum, Gullþ. 7; nú tók hann kalkinn ok hönd hennar með, Hkr. i. 50.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛅᛚᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
Dan.
Danish.
Engl.
English.
Germ.
German.
gl.
glossary.
l.
line.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
n.
neuter.
O. H. G.
Old High German.
S.
Saga.
Swed.
Swedish.
v.
vide.
þ.
þáttr.

Siterte verk og forfattere:

Akv.
Atla-kviða. (A. II.)
Gullþ.
Gull-Þóris Saga. (D. II.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Hým.
Hýmis-kviða. (A. I.)
Ls.
Loka-senna. (A. I.)
Rm.
Rígsmál. (A. II.)
Skv.
Sigurðar-kviða. (A. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back