Klaka
Norrøn Ordbok - klaka
Betydning av det norrøne ordet "klaka"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet klaka kan bety:klaka
- klaka
- 1. að, [Dan. klukke], to twitter, of a swallow; to chatter, of a pie; hann heyrði at igður klökuðu á hrísinu, Sæm. 136, Eg. 420, Stj. 80, Þiðr. 168, Karl. 544: of an eagle, Ísl. ii. 195: metaph., of a person, ok und kvernum klaka, Ls. 44:—reflex., klakask við, to have a dispute about; við biskup munum klakask við um kirkju-bann, Bs. i. 749.
- klaka
- 2. u, f. a pr. name. Klöku-ætt, f. the family of K., Landn.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛚᛅᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- n.
- neuter.
- reflex.
- retlexive.
- f.
- feminine.
- pr.
- proper, properly.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Ls.
- Loka-senna. (A. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Sæm.
- Sæmundar Edda. (A, C. I.)
- Þiðr.
- Þiðreks Saga. (G. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)