Leif
Norrøn Ordbok - leif
Betydning av det norrøne ordet "leif"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet leif kan bety:leif
- leif
- f., pl. leifar, [Ulf. laiba, Mark viii. 8]:
- leif
- I. sing. a ‘leaving,’ patrimony, inheritance, of an estate: freq. in Norse and Dan. local names, Haders-lev, Snolde-löv, = Höðrs-leif, Snjalls-leif, but obsolete and not used in Icel.; cp. leifð.
- leif
- II. pl. leifar, leavings, remnants, esp. of food; hann blótaði forsinn, skyldi bera leifar allar í forsinn, Landn. 291; varga leifar, Gkv.; sjö karfir með afgangs-leifar, Mark viii. 8; en er þeir vóru mettir, þá hirði Arnljótr leifar þeirra, Ó. H. 153, passim.
- leif
- 2. metaph. effects; ílla gefa ílls ráðs leifar, Nj. 20.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛚᛁᛁᚠ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- pl.
- plural.
- Ulf.
- Ulfilas.
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- freq.
- frequent, frequently.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- n.
- neuter.
- sing.
- singular.
- esp.
- especially.
- m.
- masculine.
- v.
- vide.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
Siterte verk og forfattere:
- Gkv.
- Guðrúnar-kviða. (A. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)