Leiga

Norrøn Ordbok - leiga

Betydning av det norrøne ordet "leiga"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet leiga kan bety:leiga

leiga
u, f. hire, rent, Grág. i. 340, 502, B. K. 9, 41: opp. to instæða (capital), byggja fé á leigu, to let money out on interest, Bs. i. 684; selja kú á leigu, N. G. L. i. 24; reiða leigu af, to pay the rent of, 25; hverr á jörð þá er þú býr á? þér eigit, herra, ok takit leigur af, Fms. viii. 446, Grág. i. 188; leggja leigu eptir höfn, to pay a harbour duty, Fms. xi. 321: of passage money, spurði hvar þat fé væri er hann bauð í leigu undir sik, Nj. 128.
leiga
2. wages; kallask hann engrar leigu makligr, Fms. xi. 428, GpL. 81: of a soldier’s pay, Flóv. 30; lét biskup reiða honum fyrir smíðina mikla leigu, Bs. i. 872, Stj. 561.
leiga
3. in mod. usage, leigur, pL. = a kind of land-rent paid in butter, as the rent of a certain number of kúgildi which belong to each farm.
leiga
COMPDS: leiguból, leiguburðr, leigufall, leigufé, leigufærr, leigugenta, leigujörð, leigukona, leigukýr, leiguland, leigulauss, leiguliði, leigumaðr, leigumál, leigumáli, leiguprestr, leigustaðr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛚᛁᛁᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
L.
Linnæus.
opp.
opposed.
l.
line.
pl.
plural.
v.
vide.
m.
masculine.
mod.
modern.

Siterte verk og forfattere:

B. K.
Björgynjar Kálfskinn. (J. II.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Flóv.
Flóvents Saga. (G. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back