Mæna
Norrøn Ordbok - mæna
Betydning av det norrøne ordet "mæna"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet mæna kan bety:mæna
- mæna
- i. e. mœna, d, to provide with a mænir, to roof; leka möndi húsit ef ekki mœndi smiðrinn, Skálda (Thorodd) 163, D. n. v. 637.
- mæna
- 2. to reach or jut out, project, Lat. eminere; þeir sáu hrauka … ok mændu upp ór kollarnir (viz. out of the fog), Sturl. i. 179; mændu þeir aptr (they turned back, prob. erroneous = vendu) en Hákon bar í haf, Fms. vi. 249.
- mæna
- II. to gaze, look (stretching out the neck), esp. with the notion of supplication; mæna á e-n. mæna vonar-augum, freq. in mod. usage, where the ancients said kaga, q. v.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛅᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- i. e.
- id est.
- v.
- vide.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- prob.
- probably.
- viz.
- namely.
- esp.
- especially.
- freq.
- frequent, frequently.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- q. v.
- quod vide.
Siterte verk og forfattere:
- D. N.
- Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)
- Skálda
- Skálda. (H. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)