Málmr

Norrøn Ordbok - málmr

Betydning av det norrøne ordet "málmr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet málmr kan bety:málmr

málmr
m. (prop. malmr); [Ulf. malma = ἄμμος; A. S. mealm, mealm-stân = sandstone; Hel. melm = pulvis; from mala = to grind; cp. Germ. zer-malmen]:—originally sand, as in the Goth. and A. S., but only remaining in local names, as Málm-haugar = Malmö in Sweden.
málmr
II. metal, SkS. 14, 162, FmS. v. 343, 344, x. 284, Rb. 318. Stj. 45, 508, BS. i. 134, passim in old and mod. usage; in the earliest poets chiefly of gold, höfgan málm, the heavy metal, gold, Sighvat; skírr málmr, the bright metal. Akv.; málma fergir, a gold giver, a prince, Lex. Poët.; Gníta heiðar-m., gold, Edda; Rínar rauð-m., the red metal of the Rhine, gold, Bm.: of iron, weapons (?), þar er málmar brustu, Hallfred; Gota-m., the ore of the Goths. armour, FaS. i. 439 (in a verse); Húnlenzkr m., armour, weapons (?), Hornklofi; Vala-m., Welsh or foreign ore, treasures, FaS. iii. (in a verse): the battle is málma-skúr, -galdr, -hjaldr; as also málm-flaug, -dynr, -hríð, -regn, -róg, -þing, -þrima, = a clash of weapons: málm-gautr, -Óðinn, -rjóðr, -runnr, = a warrior, see Lex. Poët.
málmr
COMPDS: málmhlið, málmlogi, málmpottr, málmæðr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛅᛚᛘᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
cp.
compare.
f.
feminine.
Germ.
German.
Goth.
Gothic.
Hel.
Heliand.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
prop.
proper, properly.
S.
Saga.
Ulf.
Ulfilas.
mod.
modern.
s. v.
sub voce.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Akv.
Atla-kviða. (A. II.)
Bm.
Bjarka-mál. (A. II.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Edda
Edda. (C. I.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Rb.
Rímbegla. (H. III.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back