Meiðmar
Norrøn Ordbok - meiðmar
Betydning av det norrøne ordet "meiðmar"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- meiðmar
- f. pl. [Ulf. maiþms = δωρον, Mark vii. 11; A. S. mâðm]:—gifts, presents, only in poetry; þiggja meiðmar, Skv. 3. 39; meiðmar (acc.) ok mösma, Km. 35; stórar meiðmar, Akv. 5; meiðma fjöld, Am. 93, Skv. 2. 2; fjöld á ek meiðma, Þkv. 23; en þeirrar meyjar meiðmum týna, referring to the mundr (q. v.), for if a man forsook his wife without due cause he had to pay her mundr, Skv. 3. 15.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛁᛁᚦᛘᛅᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- pl.
- plural.
- q. v.
- quod vide.
- S.
- Saga.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Akv.
- Atla-kviða. (A. II.)
- Am.
- Atla-mál. (A. II.)
- Km.
- Kráku-mál. (A. III.)
- Skv.
- Sigurðar-kviða. (A. II.)
- Þkv.
- Þryms-kviða. (A. I.)