Mý
Norrøn Ordbok - mý
Betydning av det norrøne ordet "mý"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet mý kan bety:mý
- mý
- n. [O. H. G. mucca; Germ. mücke; Dan. myg; Engl. midge], a midge, gnat, esp. in a collect. sense, Stj. 567; svá margir sem mý, swarming like midges, Sól. 53; mý ok maura, mý ok kleggja, Eluc. 22; einn dag svaf hann úti í sólskini ok settisk mý mart á skalla honum, … en mýit hófsk upp, Lv. 50; sem hit þykkvasta mý, Art. 63 new Ed.; þó vér sveigjum tungu og tenn | trautt vér mýit fáum, | en það er ei gott fyrir Grafnings-menn | að gapa yfir mörgum áum, a ditty: a local name, Mý-vatn, n., Landn., map of Iceland, whence Mývetningar, m. pl. the men from M., K. Þ. K. 88.
- mý
- COMPDS: mýbit, mýfluga, mýmargr, mývargr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᚢ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- collect.
- collective.
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- esp.
- especially.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- pl.
- plural.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Art.
- Artus-kappa Sögur. (G. II.)
- Eluc.
- Elucidarium. (F. II.)
- K. Þ. K.
- Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Lv.
- Ljósvetninga Saga. (D. II.)
- Sól.
- Sólarljóð. (A. III.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)