Nær

Norrøn Ordbok - nær

Betydning av det norrøne ordet "nær"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet nær kan bety:nær

nær
adv. used both as positive and comparative of ná-, q. v.; superl. næst; mod. usage makes nær the comparative, nærri the positive, cp. fjar, fjarri, firr, which are analogous: [A. S. and Engl. near; Scot. nar; Dan. nær]:—near:
nær
I. as positive, with dat., brautu nær, near the road, Hm. 71; hjarta nær, 94; borgum nær, Sighvat; nær Heiðabý, FmS. vi. 64 (in a verse); vera nær e-u, to be present at; hvergi nær, nowhere near; vóru þá búendr hvergi nær komnir, Ó. H. 210, Eg. 111, Grág. i. 69; nær eða fjarri, nigh or far, FmS. viii. 346:—nær aptni, near night, towards night, Hm. 97; nær morni, 100:—near, according to, nær ætla ek þat lögum Íra, Ld. 76; er þat nær þínu skapi, Nj. 24.
nær
2. metaph. near, close, sharp; sem þú mátt vánu nær (probably) vita, SkS. 183 B; geta þess sumir til, at þú munir þér þetta eigi nær ætla, folks say that it comes not from thy heart, FmS. xi. 280; Sigurðr þótti nær sér taka þetta bragð, it was cleverly done, vii. 219; cp. taka e-ð nærri sér, to overstrain one’s powers; hann hefir tekið nærri sér, … ok var nær hverjum vænna horfði, it was a drawn game, Nj. 45; e-m verðr nær stýrt, to have a narrow escape, FmS. v. 266; nær meir, more near to, Hom. 159; engi skal nær meir göra en, Gþl. 456.
nær
3. adv. nearly, almost; nær þrjátigi manna, Grett. 95 B; nær tuttugu, Eg. 37; níu hundruð eðr nær því, FmS. i. 109, Rb. 466; nær hundraði vetra, Landn. 322; nær tveggja manns-vaxta, FaS. ii. 508; siðaðr nær betr en, almost better than, FmS. i. 242; nær af öllum löndum, Ld. 28.
nær
II. compar. nearer; nær kirkju eða firr, K. Þ. K.; nær vetfangi, Grág. ii. 43; ver eigi nær honum en mál nemi, FmS. iv. 28: temp., eigi nær vár-þingi en …, Grág. i. 100; eigi nær páskum en …, 324: metaph. nearer to, þess firr var er þeir gengu nær, Ld. 322.
nær
2. fitter; væri nær miklu, at …, Valla l. 218; miklu er þetta nær, en …, Þórð. 49, Nj. 37; nær er nú aptr at hverfa en fyrr, FmS. vi. 155: in mod. usage, iron., þér er nær at þegja, it will be better for thee to hold thy tongue; þér var nær að vera kyr!
nær
B. adv. and conj. [Dan. naar], when; hafðú njósn af nær þeir koma, Nj. 5; halda vörð á nær tími mundi vera at hitta konung, Eg. 420; göra orð nær líkast væri at veita atför jarli, FmS. i. 54; kveða á nær hón varð léttari, Grág. i. 349; nær þeir (supposed that) auka jömnu, ii. 257.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚾᛅᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adv.
adverb.
A. S.
Anglo-Saxon.
cp.
compare.
Dan.
Danish.
Engl.
English.
gl.
glossary.
l.
line.
mod.
modern.
n.
neuter.
q. v.
quod vide.
S.
Saga.
Scot.
Scottish.
superl.
superlative.
v.
vide.
dat.
dative.
m.
masculine.
metaph.
metaphorical, metaphorically.
s. v.
sub voce.
compar.
comparative.
temp.
temporal.
L.
Linnæus.
conj.
conjunction.

Siterte verk og forfattere:

Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Hm.
Hává-mál. (A. I.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
Hom.
Homiliu-bók. (F. II.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Landn.
Landnáma. (D. I.)
Rb.
Rímbegla. (H. III.)
K. Þ. K.
Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
Valla L.
Valla Ljóts Saga. (D. II.)
Þórð.
Þórðar Saga hreðu. (D. V.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back