Ræna
Norrøn Ordbok - ræna
Betydning av det norrøne ordet "ræna"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet ræna kan bety:ræna
- ræna
- 1. d, and mod. t, [rán], to rob, plunder, with acc. of the person and dat. of the thing, Eg. 81, 85, Orkn. 94, Fms. i. 28, 151. Nj. 53, Ld. 102, K. Á. 50, Fas. ii. 521, and passim.
- ræna
- 2. u, f., qs. rœna (?), [prob. akin to rún, a corruption from the old rýni, q. v.]:—consciousness, one’s senses, esp. as a medic, term; vera með fullri rænu, hafa ráð og rænu, to have one’s full senses; halda rænu fram í andlát. rænu-lauss, adj. insensible; mállaus og r., of a sick person, rænu-leysi, n. a state of insensibility, torpor.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛅᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- dat.
- dative.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- adj.
- adjective.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- prob.
- probably.
- qs.
- quasi.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- K. Á.
- Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)