Refill

Norrøn Ordbok - refill

Betydning av det norrøne ordet "refill"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet refill kan bety:refill

refill
m., dat. refli, pl. reflar, tapestry, hangings round the walls of ancient halls; refil sextögan at lengd, Gísl. 21; ok skyldu tjalda húsin … vel kæmi oss nú reflarnir þeir hinir góðu, 27; hann fal sik á bak reflunum, MS. 4. 41; Þyri lét taka ofan allan hallar-búning, en síðan lét hón tjalda í staðinn blám reflum, þar til er altjölduð var höllin, FmS. xi. 17; refla sæmiliga, BS. i. 877. The churches in the Roman Catholic times were hung with such tapestry; reflar um kirkju, reflar um alla kirkju are standing phrases in the má’dagar; kirkja á refil er tekr um fram-kirkju alla, Vm. 46; fornan refil um kór, 21; refill fjórar álnir ok tuttugu ok er á Karlamagnús Saga (of hangings with embroidery from the Life of Charlemagne), Jm. 32; reflar um alla kirkju ok engi tjöld undir, Pm. 16; fornir reflar vándir, fimm reflar góðir, Dipl. iii. 4; refil-stubbr, a fragment of a refil, Vm. 157. In poetry a lady is called refla grund, brú, brík, Lex. Poët.: the shield is refill Óðins, Edda ii. 428: of sails, FaS. iii. 204 (in a verse).
refill
II. [cp. refr], a serpent (?), whence the name of a sword, Edda 73.
refill
III. the pr. name of a sea-king, Edda.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᚠᛁᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

dat.
dative.
l.
line.
m.
masculine.
pl.
plural.
S.
Saga.
cp.
compare.
pr.
proper, properly.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Dipl.
Diplomatarium. (J. I.)
Edda
Edda. (C. I.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Gísl.
Gísla Saga. (D. II.)
Jm.
Jóns-máldagi. (J. I.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Pm.
Pétrs-máldagi. (J. I.)
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back